Bokelskere.no

Da - når dikteren selges i store opplag og de konservative avisene "anerkjenner" ham - da er det at filologene styrter til! Når de har gjort sitt arbeid er det smått bevendt med den opprørske dikter. Da er han blitt klassiker. Da står han der i praktbind og samlet utgave og kan ha det så godt. Litteraturhistorien har slukt ham, han er blitt et forelesningstema, man kan ta doktorgraden på ham, og kommentarstøvet faller tett og jevnt som et stille snevær over hans verk.

Fra Helge Krogs essay Den opprørske dikters skjebne, som angir hans syn på dikterens oppgave og ansvar, nemlig å utfordre sin tid.

Hit kjem kjøpmenn og funksjonærar frå byen og bur i imiterte bondekultur-hus eit par veker. Her er det leikeplass for born med mage og sosial posisjon, her kan dei leva ut si lengsle mot det primitive med bankkonto i bakhand. Her byggjer dei tempel med svalstolpar av kronglot furu og dyrkar sine barndomsdraumar på sjølvaksne peiskrakkar. Grosserar Mammonsen står ved stabben med øksa og frua steikjer aure i oska.

Fra Tor Jonssons epistel "Å vera verda - Maibrev frå Mysuseter"

Takksemda er fattigmanns falskmyntnarpresse...

Fra Tor Jonssons epistel "Å vera verda - Maibrev frå Mysuseter"

Længe, længe sat jeg oppe i tårnet og lot vinden blåse mig ordentlig igjennem og tankerne løpe, som de vilde. Blandt andet, som jeg kom til å fundere over, var dette:
Hvad skal vegetarianerne bruke til støvler?

Fra Sigrid Undsets reisebrev fra Paris, 1910

Dersom ein spør mor til desse to småkarane om han Tarjei verkeleg var så snill som han ser ut til på det bildet, svarar ho at han var da mest det. Det var same guten som kom ned til henne ein gang ho var i løa og vondla, og bad så fint om han ikkje kunne få lov til å banne. Han hadde slik brennande hug til å seie "farien laske meg". Men han ville ikkje gjere det før han hadde fått lov av mor si.

Halldis Moren Vesaas om Tarjei Vesaas.

Å, herregud: Mot Dag-latteren i Studentersamfundet! Det var en munterhet som kunne øke spebarndødeligheten i et distrikt; den kunne nedbøye atleter og gjøre unge kvinner forplantningsudyktige; den kunne stanse fuglenes sang og få bladene til å gulne på trærne. Jeg så en gang en av mine venner bli myrdet på denne talerstolen. Han steg tappert opp og ytret småborgerlig naivt at han syntes det manglet livsglede i Studentersamfundet; kunne det ikke gjøres noe for å skape litt mer liv og fest? Her var det gruppelatteren satte inn. Den kom liksom langt bortefra med den vibrerende, stigende tonen av en fjernt utskutt granat - så nærmet den seg i et reddsomt crescendo og eksploderte rett i talerstolen. Min venn gjorde en halv omdreining og segnet ned på plass; det var som å se en krigsfilm med nærbilde av fallende soldat. Det gikk 13 år før min venn neste gang opplot sin munn i Studentersamfundet. Og da talte han ikke om livsglede.

Fra André Bjerkes anmeldelse av Trygve Bulls bok "Mot Dag og Erling Falk"

Emily var født og båret til å leve en velordnet, innegjerdet dametilværelse i tidens stil, gifte seg med en passende mann, få et passende antall barn og dø passe flatklemt av konvensjoner og patriarkalsk omsorg.

Fra Inger Hagerups essay om Emily Dickinson.