Bokelskere.no

Eirik sto stille og så på faren. Igjen syntes han undrende - det var jo sant alt som faren sa, og likevel visste han, men sannheten er nu annerledes - .

Nymånen svam tynn og sommerlig hvit i den rødgrå luft over Hudrheimslandet, da Olav kom roende under Oksen. En atterglans av dagskjæret dvelte ennå oppover forbergets stenvegg. Olav rodde med varsomme åretak i kveldsstillen. Han la inntil i en liten kløft hvor det var en stripe fjære i bunnen, drog båten opp og vandret oppover gjennom den skoggrodde revne i berget.

'Det er ikke visst, Cecilia, at han ville trives her - gamle folk har vondt for å venne seg til nye skikker.'

Men det sovende barn lyste av sunnhet; hun var hvit i ansiktet, men det var rundt og friskt som perler; litt mutt og egensindig så hun ut, selv nu når hun sov, og de lyslette, lange øyefrynser skygget ned på kinnets runding. Den korte, rette nesen og hakens brede bue talte om stivsinn eller hugfasthet – hun var for ung til at en kunne si om det var det ene eller det annet.

Den ene hånden hennes hang utenfor over sengestokken – det så umakelig ut. Varsomt tok Olav datterens hånd, la den oppunder barmen. Brystene hennes rundet seg fast og fint under kjolens røde ull så splitten gapte og det syntes, hun hadde utsydd bringeduk under snøringens sølvlenke. Også på ermene var denne kledningen blitt for liten til henne nu – et langt stykke av håndleddet stakk frem.

Olav stod og så på sin datter, til han kjente han frøs i morgenkjølen med bare en kappe om seg. Så tok han opp de små, røde skoene; de var mørke av væte, av bunnvannet i båten vel – faren satte dem opp på kanten av den iskalde åre.

Ut av setstuens dør trådte hans far, fulgt av søsteren. Faren var helgekledd, i fotsid grønn kjortel med sølvbelte om midjen, han gikk sønnen imøte rank og verdig. Han var nyrakt og nykjemmet, om det firskårne, stengrå ansikt med de blodsprengte lyseblå øynene bruste hans vakre hår. Det var fullkomment isgrått nu, med drivende gullhvite flaker oppå i lokkenes myke bølgefall. Eirik hadde alltid tenkt seg Gud fader den Allmektige i sin fars lignelse.