Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Tenk hvor vindunderlig det måtte være å kunne opptre så selvsikkert, å ta seg selv så høytidelig, å kunne utøve en slik makt og myndighet - simpelthen fordi man var født til det, fordi man var en rik manns sønn. Riktignok var han overlegen og ufordragelig i sitt vesen overfor Clyde. Men Clyde kunne ikke la være å beundre og misunne en mann som i så ung alder var så mektig og innflytelsesrik.
For Clyde var like forfengelig og ærgjerrig som han var fattig. Han var et av disse mennesker som anser seg selv som en unntagelse; han følte seg aldri for alvor knyttet til den familien han tilhørte, og han var ikke fylt av noen dypere takknemlighet mot dem som han skyldte sin eksistens. Tvert imot var han tilbøyelig til å kritisere sine foreldre, ikke synderlig skarpt eller bittert, men med et åpent øye for deres eiendomeligheter og svakheter. Og likevel hadde han aldri - i hvertfall ikke før han ble seksten år - vært i stand til å legge noen fremtidsplaner, det var bare blitt famlende og uklare drømmer.