Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Hvem klarte vel fra den ene dag til den neste å fatte at han var blitt rik ?
En som lyver, tror man ikke engang når han taler sant...
Et hvilket som helst voksent menneske kan med sinnsro skrelle poteter i noen timer, og et tålmodig menneske kan kanskje skrelle poteter i flere dager, kanskje en hel uke, uten å fortvile og ønske seg vekk fra alt som heter poteter. Men når en er nødt til å sitte og skrelle poteter fra morgen til kveld, dag etter dag, uke etter uke, innestengt i en halvmørk krok ombord på en båt som på vakre vårdager går på verdens mektigste vannvei, da blir en lei av det til bunnen av sin innerste sjel.
Han hadde aldri trodd at i Amerika, dette Herrens forjettede land, fantes mennesker så fordervede at de kunne ta Guds navn til hjelp når de prakket falske penger på folk.
Friskt vann er verd hvor lang vei det skal være.
Og intet annet enn en drøm kunne forene denne menneskesvermen, intet annet enn en drøm kunne drive den frem to tusen mil gjennom de ødsligste og villeste trakter i verden.
Robert forsikret at både kameraten og han selv alltid hadde likt og nærmest elsket meksikanske muldyr høyest av alle dyr i verden. Hjemme i deres fedreland fantes det ikke muldyr, men de hadde alltid utmalt seg hvor festlig det måtte være å få kjøre og passe og fôre og stelle slike kloke dyr. Det var nærmest av den grunn at de hadde utvandret til Amerika.
Øret tvinger ham til å lytte til alle dets lyder. Det forteller for ham, det gjengir alt det har oppfanget og gjemt på: Det er menneskestemmer og dyrelåter, det er latter og jammerskrik, det er lyder av glede og smerte og sorg, det er hans egne ord og andres, det er kameraten Arvid og hans stemme, det er ord og skrik og eder av menn hvis navn han ikke kjenner. Det er knirking av vognhjul i ørkensand, det er knegging av hester og brøl av stuter, det er rauting av kuer og skryting av muldyr. Det er sand som driver og regn som faller, det er de store flodenes rislende vanne, det er vindens vingeslag over præriens bøffelgress. Det er ekkoet av skudd og hundeglam, av muldyrdrivernes tilrop, av stemmer som tretter, av berusede menns pjatt, av stemmer i feberdelirier, av varselrop i farer, av naturkreftenes spill og alle former for menneskeveseners skrik og latter og utbrudd og hørlig larm og lyder.
Da Robert nå talte om seg selv, hadde han lagt frem hennes egne spørsmål og tanker og grublinger. Nå først visste hun noe om ham - nå da hun i ham kjente seg selv. Og en kjente visst ikke et menneske før en fant det hos seg selv - og seg selv hos den andre.
For alt på det tidspunktet visste du at du ikke hadde dradd av sted for å finne gull. Det var ikke det ærend du var ute i. Du dro av sted for å bli kvitt alt som het en husbond, men du visste ikke hva du søkte i stedet... Noe du hadde hørt i en sang?