Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Iblant hendte det at en hand ropte.
I Guds timeglass kan et sekund bli til en evighet.
Når noen styrtet ned fra ærens tinde heisedes andre opp til den.
I det lille lå stundom det største.
Ytre pine lindret ofte den indre.
Det evige halmstrå! Bøxlere og leilendinger satt over skrevs på det i von om å komme seg i land. Hytteskriver Tvedt red i sin årelange havsnød sitt elendige strå - som de andre. Når alt kom til alt ble han kanskje sårest i skrevet.
Lus hørte husdyrene til. Når den - bortsett fra gammelmannslusen - trivdes i striskjorten kjente de seg karsk og sunn. Kløen hørte til den fattiges få goder i verden.
Hun ville bare ha dem til å hoppe lenger enn staven rakk. Lagnaden delte ikke ut slike staver til alle. Mange ble nødt til å ta imot en krykke og gå med den.
Alt pinte den skapningen som gikk med munnbit - og til den hørte også leilendinger og bøxelsittere og tyende. Alle uten egen jord.
Hestejelkeren leste i to katekismer. I en med og en uten Det syvende bud.