Bokelskere.no

De barn hun fødte til verden og deres barn igjen, ville fra første stund kunne si det hun aldri maktet:
Her hjemme i Amerika - Der borte i Sverige.

Det var ikke alltid så lett for folk å venne seg til smaken på whisky, så en hadde ikke annet å gjøre enn å øve deg opp.

-- Nei, det blir nok aldri til at jeg tar land.
-- Hva er det du sier, guttunge? Vil du ikke ta land, så du kan komme til å rå deg selv en gang?
-- Rå meg selv? Det er akkurat det jeg vil!

Det verker i en mors hjerte når hun må snakke hardt til sitt eget barn, som henger i skjørtene på henne og maser: "Mor, kan du ikke bake brød ?"

Jo, Ulrika kjente mannfolkene, det skulle være visst. Den eneste som kanskje kjente dem bedre, var Gud Fader selv, han som hadde skapt dem.

Hvordan kunne en innvandrer vite hva som var sant ?

.... Og han klagde over at han bare hadde to hender å hjelpe seg med. " Vær glad at du har to hender, du ! ", sa Kristina. "Det finnes dem som må greie seg med en !"

Hver gang han skulle ut og melke kyrne, kom alle fire kvinnfolkene settende for å se på ham. Aldri i sine levedager hadde de nå sett et mannfolk sitte på melkekrakken.