Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Og Prikkurin fekk kjenne letten da han kom oppover igjen om kvelden.
Ho hadde sogi og ridd morten hans hudlaus, kviskra ho til Malfrid morgonen etter i den halvmørke gangen oppe i Køk.
Malfrid kunne ha dødd slik ho lo.