Bokelskere.no

En gang jeg hadde kommet tidlig til en av sammenkomstene, før jeg begynte å dekke på, gikk jeg inn og så i bokhyllene. Da oppdaget jeg til min forbløffelse at det bare var attrapper, bokrygger uten innhold.

Det var ikke bare når vi fisket, han skulle ha rett, sa han.- Jeg husker at vi så på et tv-program en kveld, et slags spørreprogram. Spørsmålet var hvilket land Gibraltar grenser til. Han sa at det var Italia, og jeg sa at det var Spania. Da det viste seg at jeg hadde rett, skrudde han av tv-en og gikk og la seg. Sånn var han.

Det er tjuefem år siden disse ubåtene krenket svensk farvann. Hva kan være farlig etter så mange år? Herregud, Sovjetunionen finnes ikke lenger. Berlinmuren er demontert. Og Øst-Tyskland? Hele den tiden er borte. Hva er det for noen skygger som plutselig skulle dukke opp nå?

Unnskylde hva da? Den som kan gråte foran et annet menneske, viser stort mot, etter min mening. Et mot jeg dessverre mangler selv.

Men en ubåt er for meg en fremmed verden. Skremmende, må jeg tilføye.

Historien om Kurt Wallander tar ugjenkallelig slutt. De årene, kanskje ti, kanskje flere, han har igjen å leve, er hans egen tid. Hans og Lindas. Hans og Klaras tid. Ingen annens.

På den måten alle viktige møter skjer. Ved en stor og forunderlig tilfeldighet.