Bokelskere.no

Jeg fortsetter å anklage meg selv. Etter alle de åra og brekte beina og tenna og torturen fortsetter jeg stadig å anklage meg selv. Jeg kan ikke noe for det. Hva om? Hva om? Han ville ikke slått meg hvis jeg ikke hadde ...; ingen av de andre knyttnevene og beltene ville ha kommet etterpå hvis jeg ikke hadde ... Han slo meg, han slo ungene, han slo andre folk, han drepte ei dame - og jeg fortsetter å klandre meg selv.

-Jeg skal lese for deg, ikke vær redd.
Ikke bare fordi jeg føler meg skyldig heller; jeg leser for ham hver kveld. Hver kveld. Uansett hvor desperat jeg er, om jeg skjelver, pines - jeg kommer ikke til å finne nøkkelen, det blir for mørkt - leser jeg for Jack. Ingen snarveier; jeg leser hver eneste side. Jack kjenner hvert ord. Han stopper meg hver gang jeg gjør feil og lar meg ta setningen om igjen.