Bokelskere.no

I all konkurranse kjempes det en kamp. Alle slag tvinger frem lidelse. Kun seier kan dempe smerten. Men i det å innse nederlag finnes det styrke. Jeg var besatt av styrke den kvelden, og gjenkjennelse. Det var det mest smertefulle.

Jeg hatet denne delen av livet, som hadde dratt meg inn i en tilværelse full av muligheter til å flykte unna alt som er ekte og viktig. Et liv som dagilg utfordrer de verdiene jeg en gang sto for. Jeg fikk en bismak av alltid å få, uten å måtte gi tilbake. Over tid var det blitt det samme som å kreve. Det var en flukt, men nå så jeg fluktruten. Det som har dekket over og trøstet de indre følelsene mine. Jeg hadde fylt på med fysiske gjenstander og omgitt meg med plysj og peisvarme, så det vonde skulle bli borte. Jeg klarte ikke lenger å gjøre noe med de indre problemene ved å forandre det ytre. Jeg hadde bare dekket det til og skjult det for meg selv. Det var erkjennelsen av en livsløgn, på grunn av to flasker brus. - Hva var det, spurte min svigerinne senere. - Ingenting, sa jeg. - Jeg skal ikke ha noen ting for brusen.