Bokelskere.no

Kan du ikke skape mer positive kvinneskikkelser i bøkene dine? Oppfordringen ble ofte gitt til Simone de Beauvoir. Hun svarte at hun ikke kunne imøtekomme dette ønsket fordi formålet hennes var å problematisere. "Litteratur oppstår når noe går galt i livet", sa hun.

Man er ikke født kvinne, man blir det.

Hun kunne ikke gi slipp på de første voksne skoene, de man ikke kan løpe og leke i, men som gir en egen sving i hoftene når man går.

Øverst på bildet har hun skrevet en strofe fra en populær sang: "Hvis jeg elsket deg var det for hårets skyld. Nå som du er hårløs, elsker jeg deg ikke mer." Sangtekstens kynisme utfordrer en frykt jeg kan kjenne i meg selv: at den elskede en dag skal snu seg vekk fra meg og si at det var den flyktige, og ikke den bestandige skjønnheten som var verd å elske.

Fortsatt koster det dobbelt så mye å klippe en kvinnes hår i en frisørsalong som det koster å klippe en manns, som om både frisøren og kvinnen vet hvilken meningstung handling som skal utføres.

han må ha sin frihet til å være den han er skal han kunne oppnå det han er best i stand til

Skulle man skape noe, kunne man ikke samtidig bekymre seg for om maten kom på bordet.

Selv hadde jeg noen ganger opplevd å komme fullstendig til kort, stilt overfor en mann og et bord og en kveld som skulle fylles.

Sartres vedvarende blikk på livet hennes, et velvillig, men mer upartisk blikk enn hennes eget, virket beroligende. Hun ga uttrykk for hvor viktig det var å ha et vitne i livet, noen som så ens minste bevegelse, tok i mot hver tanke.Dermed begynte paret på den lange samtalen de skulle holde på med frem til Sartres død, den man kunne se brokker av på svart-hvitt-bildene fra cafeene på venstre bredd i Paris.