Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Jeg tror det farligste er når folk skyver ansvaret over på andre og slutter å ta stilling og gjøre noe selv.
For i likhet med spilt vann går det aldri an å ta tilbake det man en gang har sagt og gjort.
Hver gang han hadde nådd et etterlengtet mål, viste det seg alltid at det bare var et nytt startpunkt. Det var umulig å komme til noe endelig mål. Det fantes bare ett mål, og det var livets slutt. Og når man hadde nådd så langt, var det meste for sent.
Det var en del av alderdommens tyranni at man hadde så god tid til å tenke på fortiden.
Aldring var ikke noe annet enn en langtrukken lidelse. Et fremmed ansikt stirret mot henne i speilet. Som ved et trylleslag var ungdommens forventninger blitt forvandlet til alderdommens skuffelse.
Livet. Et lite glimt mellom to evigheter.
Han ble stående i det de kalte biblioteket. Mørkebrune, veggfaste bokhyller fulle av litteratur. Likevel hadde ikke plassen strukket til. Bøkene hadde spredt seg som en pest over hele huset og stadig krevd nye bokhyller.
Vi har så lett for å tro at det er øyeblikkets begeistring og ekstatiske følelsesrus som gir oss lykke, men kanskje det i stedet bare er motet til å våge å slå seg til ro og være fornøyd med det som er.