Bokelskere.no

To tjenestemenn trakk meg ut og førte meg til forhørsrommet.
Der ventet lederen for sikkerhetspolitiet, diverse provinsledere
og direktøren for straffarbeidsleiren på meg. De så alle sammen
svært morske ut. Jeg prøvde å finne en stol å sitte på.

Politisjefen sa sint: "Knel ned din elendige forbryter. Er du helt
klar over hvilke alvorlige forbrytelser du har begått?"

Han visste ikke at jeg i løpet av mange år var blitt vel vant med
denne typen trusler og skremsler. Derfor knelte jeg ikke, men
svarte: "Siden den dagen jeg ble arrestert, har jeg adlydt hver
eneste fengselsforordning. Jeg har underlagt meg lederne, har
utført plikter som er pålagt meg uten å klage og har også hjulpet
medfangene mine. To ganger er jeg blitt valgt til beste fange og
har ikke gjort noe galt i fangeleiren."

Politisjefens ansikt ble helt forandret. Han ropte: "Ti stille, din
luring! Vi har opplysningene om deg. For fire år siden lot du
som om du var gal. Så satte du i gang en sultestreik mot myndig-
hetene våre.
Da vi dømte deg, trodde vi du hadde fått bedre holdninger
og dømte deg derfor til bare fire års straffarbeid.
Men etter at du kom til fangeleiren, har du bare endret deg fra
dårlig til verre og har fortsatt med de religiøse aktivitetene dine.

Vi er redde for at hvis vi holder deg innesperret, vil du ta over
hele fengselet. For det første har du hatt kontakt med utlendinger
og har også tatt imot litteratur med overtroisk innhold fra Vesten.

Flere måneder før det skulle komme en religiøs delegasjon fra
Amerika til Kina, har du kjent til det. Og enda verre, du fikk vite
dette av Xu Yongze som er den mest ettersøkte forbryter i hele
Kina. For det andre har du alltid kritisert og motarbeidet den
religiøse politikken vår.
Du angriper den Tre-Selv Patriotiske Kirke og kaller den for en
skjøge. De siste fire årene er det ikke noe tegn på at du har
endret deg eller at du beklager de mange forbrytelsene dine.

For det tredje har vi tatt hånd om deg i fengselet som kjærlige
foreldre, men du har vært frekk nok til å skrive et dikt som
betegner leiren vår som en stor gravplass, et sted med bare torner.

Myndighetene våre har gjort alt for å få deg til å bli produktiv og
nyttig for landet vårt, men du har motsatt deg alle forsøk."

Jo mer han snakket, desto sintere ble han. Han skrek: "I dag skal
du få deg den skikkeligste lærepenge du noen gang har fått.
Kanskje vil du da våkne opp og forstå at du må endre deg."

Flere vakter ble kalt inn og fikk ordren: "Før Yun ut og gi ham
skikkelig underholdning!"
Jeg ble ført til et torturkammer. De satte på meg håndjern
og brukte

(....)

I Kina har folket i Henan ord på seg for å være sta som esler.
Da protestantiske misjonærer først brakte evangeliet til
provinsen vår i 1884, kan staheten ha hindret dem i å ta imot..

De som tok imot "de fremmede djevlers" religion ble latterlig-
gjort og utstøtt fra samfunnet. Ofte gikk motstanden over i
mer voldelige uttrykk. Kristne ble banket opp. Noen ble drept
for sin tro. Misjonærer ble møtt med sterk forfølgelse.

Mange så på dem som imperialismens og kolonialismens redskaper,
sendt av vestlige nasjoner for å få kontroll over det kinesiske
folks hjerter og sinn mens statene og forretningsfolkene deres
ranet Kina for naturressurser.
Raseriet mot utlendingene nådde sitt høydepunkt i år 1900 da
et hemmelig selskap, "Bokserne" startet et angrep på utlendinger,
det gikk som en farsott over hele nasjonen. De fleste klarte å
unnslippe myrderiene, men mange misjonærer befant seg i fjernt-
liggende områder i det indre Kina, langt fra de mer beskyttede
områdene i kystbyene. Bokserne myrdet brutalt mer enn 150
misjonærer og tusenvis av de kristne kinesere som hadde fulgt
dem. De tapre sjelene som var kommet for å tjene nasjonen vår
med seg selv som offer og bringe Jesu Kristi kjærlighet til oss,
ble slaktet ned. De var kommet for å dele Kristus og for å
forbedre livsstandarden vår ved å bygge sykehus, barnehjem og
skoler. Vi gjengjeldte dette med lemlestelse og død.

I kjølvannet av dette, mente mange at hendelsene i år 1900 var
nok til heretter å skremme misjonærer fra å komme tilbake til
Kina.

De tok feil.