Bokelskere.no

"Ikke kaffe til deg i aften, Elpeth", sa hun. "Du er allerede alt for oppskaket (og det er sannelig ikke noe rart)og ville antagelig ikke få sove. Jeg forordner et glass av min fruktvin, og senere kanskje en kopp kamillete."

Trofast mot de grunnsetninger hun hadde tatt i arv fra sin mor og sin bestemor - nemlig at en virkelig dame aldri kan bli sjokkert eller overrasket - hevet frøken Marple bare øyenbrynene, ristet på hodet og sa: "Høyst ubehagelig for deg Elspeth, og i sannhet høyst usedvanlig.Jeg tror det er best du forteler meg om det med en gang."

Det var akkurat hva fru McGillicuddy gjerne ville. Hun lot seg føre nærmere kaminen, satte seg ned, trakk av seg hanskene og kastet seg ut i en livlig beretning.

Frøken Marple lyttet med stor oppmerksomhet. Da fru McGillicuddy omsider gjorde en pause for å trekke pusten, sa hun meget bestemt: "Det beste du nå kan gjøre, vennene min, er å gå opp i annen etasje og ta av deg hatten og vaske deg. Så skal vi spise aftens, og i menbs skal vi overhodet ikke diskutere dette. Etter aftens kan vi duskutere saken grundig og diskutere den fra alle synspunkter."