Bokelskere.no

Alle skapninger som Gud velger å dele kjærligheten med, må gå gjennom en <<prøveperiode>> - en periode hvor de velger å elske eller ikke elske. Derfor kunne de ikke bli <<skapt i himmelen>>. Men når de en gang har vært gjennom denne perioden med valg - det er avhengig av deres natur hvor lang tid de trenger - blir de til slutt befestet i valgene sine. Det er dette som menes med himmel og helvete. Det er slik <<forevigelsen>> av et menneskes karakter skjer.

Så hvorfor blander ikke Gud seg inn hver gang noen er i ferd med å misbruke friheten og skade et annet menneske? Jeg tror at svaret ligger i selve frihetens natur. En frihet som skulle inndras hver gang den var i ferd med å bli misbrukt, ville ganske enkelt ikke være noe frihet. Se det på denne måten: Hvis jeg gir et av mine barn fem dollar, kan jeg, eller bør jeg da overvåke hvordan hun bruker den? Hvis jeg blandet meg inn hver gang hun etter min vurdering var i ferd med å bruke sine pengene uklokt, er det da hennes penger i det hele tatt?

Å være virkelig fri betyr å være moralsk ansvarlig