Bokelskere.no

I tilværelsen er det både for mye og for lite, de bagatellmessige bekymringene som gjør det tungt å puste, hoper seg opp, mens alt det vesentlige har lett for å utebli.

... enhver stor forfatter blir forfulgt av de demonene han blottstiller; han kjenner dem fordi han har dem i seg, og han feller en knusende dom over deres maktfullkommenhet nettopp fordi han selv står i fare for å bukke under for den.

Hvis det er noe jeg ikke holder ut, sa Victor Hugo når han opplevde noe særlig dumt eller ondsinnet, så er det tanken på at alt dette i morgen vil være historie.

Det var Nietzsche, Stirner, Ibsen, Strindberg, den tidens store orakler, som fratok virkeligheten den ene masken og forkledningen etter den andre, og gikk livet så tett på klingende at de til slutt oppdaget at det mangler ethvert grunnlag.

Men sann litteratur er ikke den som smigrer leseren og bekrefter hans fordommer og forventninger, men den som forfølger ham og presser ham opp i et hjørne og tvinger ham til å tenke nytt og revidere sine skråsikre meninger.

Den som tviler på seg selv, er fortapt, slik den som er redd for å komme til kort som elsker, uvegerlig vil mislykkes. Vi føler oss lykkelige sammen med dem som lar oss føle verdens ugjendrivelige nærvær, slik også en elsket kropp gir trygghet med sine skuldre, sitt bryst, sine runde hofter, sine bølgende bevegelser som fører oss av sted som på et hav. Og den som ikke har noen tro - belærer Isaac Vashevis Singer oss - kan oppføre seg som om han hadde en; så vil troen komme siden.

Han kan føle en voldsom medlidenhet med det enkelte menneske, som med de mongoloide barna han tar seg av under flukten gjennom Tyskland, og i deres blikk leser han en verdighet som kunne beseire hIstoriens slaktehus; men han er ute av stand til å innrømme sine egne feil. Ikke en eneste gang har han tilkjennegitt ekte anger over utryddelsen av jødene; han kunne ikke begripe at folk han ikke hadde kjent, også var konkrete mennesker.

Livet, sa Kierkegaard, kan bare forstås baklengs, men det må leves forlengs - med blikket rettet mot noe som ikke eksisterer.