Bokelskere.no

Månen seilte som et lysende skip der oppe, og mellom himmel og jord strøk et slør av sted, et nett, et flor av fineste sølvtråd.

Det er jo slik med tiden at når den en gang blir opphevet og ikke eksisterer, så merker man den heller ikke. Det er en tilstand du bare får oppleve en enkelt gang i livet, og jeg tror ikke at en selv kan bryte den. Det pleier heller ikke å være nødvendig. Andre gjør det så gjerne.

Når jeg ser noen med en bok i hånden, må jeg straks finne ut hvilken bok det er. Det er nesten manisk.

Jeg husket hvordan det var da jeg var liten og drømte om såpebobler som ikke ble borte. Selv om jeg utmerket godt visste at de skimrende såpeboblene som jeg blåste ut gjennom røret, var dømt til å gå i stykker, så gråt jeg like hjerteskjærende hver gang det skjedde. Jeg lærte aldri. Skuffelsen var så stor at jeg måtte slutte å blåse såpebobler.

Tårer har makt. Særlig sjeldne tårer.

Tårene har makt. Særlig sjeldne tårer.