Bokelskere.no

Generalprøve. Han hadde vært ute i byen og kjøpt nye tøfler, nattøy pyntet med dobbeltsydde Alencon-kniplinger. Han var snart klar. Var kokken klar? Han skulle prøve ham.
Han ankom huset alene.
Alene, spurte kokken.
Ja, og De har ikke tent alle lys.
Det skal ikke gjenta seg.
Server til to. Kom inn etterpå.
Rettene kom gjennom luken i veggen. Dreieskiven dreide igjen og igjen, to retter om gangen, servert på Meissen-porselen. Det var vilt, stør, trøfler, fine dyprøde burgunderviner, østers, østers, han kan ikke la være, han løfter enda et skjell mot munnen, saften over leppene, og plutselig er det Henriette han smaker, han lukker øynene, svelger, han har smaken i munnen, Henriette, hvor er hun, han lukker øynene.
Kokken kommer inn.
Casanova retter seg fort opp. Karakterer ble utdelt.
Det var utmerket, sa Casanova, det var bare noen bagateller, han hadde glemt et fat med hardkokte egg, ansjos og forskjellige sursyltede grønnsaker til å lage salat av:
Ah! Min herre! Kokken vendte blikket mot himmelen. Det skulle ikke gjenta seg.
Og så ønsker jeg bitre appelsiner til punsjen.
Og alle slags friske frukter til dessert. Og flere slags is.
Javisst, min herre.

Hun hadde kommet. Hun omringet ham, hun satt på en taburett, han hadde tatt henne med inn i speilrommet, han så på henne, beundret ansiktet som han bare kunne se konturene av under masken som hadde sorte blonder, og han måtte la hånden gli over stoffet, ansiktet. Han hadde henne rundt seg på alle kanter, hun satt helt stille på taburetten, og hun ble reflektert hundrevis av ganger i sin rosenrøyde fløyelskjole brodert med gullpaljetter, en tilsvarende vest med rikt kunstbroderi, sorte atlaskbukser, sydde kniplinger, briljantspenner, en kostbar ring på lillefingeren, og på den andre hånden hadde hun en ring med en overflate av hvit taft dekket med hvelvet krystall. Han ville se alt hun hadde, hun reiste seg opp, stilte seg foran ham, han undersøkte lommene hennes, han fant snusdåser, en flakong, et etui til tannpirkere, en teaterkikkert, lommetørklær med balsamiske dufter, han studerte alle kostbarhetene hennes, to nydelige forseggjorte ur kjedet sammen med signeter, og kjeden var full av små diamanter. I en sidelomme fant han en liten engelsk pistol i stål.
Det er nydelig hadde han sagt, men det nådde ikke opp mot henne.
Hun hadde fått alt av sin elsker.
La meg få gå inn og ta av masken, hadde hun sagt.
Han skulle nyte henne.
Han gjorde det. I syv timer.