Bokelskere.no

Vann som gled over kroppen, renset meg for all motstand, nei, kjærtegn som gled, som silke, og gjorde meg ny. Jeg var dette som vokste, grodde, jeg var vannet som rislet, gled, nei, han var vannet, regnet jeg trengte. Jeg var jorda som myknet mot ham, full av gåter, av knopper som ingen før hadde sett.

Men dette var første gang at tårene var av glede. Så kjente jeg hånden hans røre ved meg igjen, og jeg tørket tårene bort, jeg skulle gjøre ham våt denne natten, men ikke med tårer, med kyss skulle jeg gjøre han våt, over hele seg, tett som regndråper skulle kyssene kile huden hans, og dette kjærlighetsregnet skulle vise ham at jeg heller aldri før hadde hatt det så fint.

Jeg skriver i dag.

Vi skriver fordi vi leter, har jeg hørt. Jeg og ordene mine leter. Disse små flokkene av bokstaver som myldrer over papiret, så grå og alminnelige, de samme flokkene som tumlet omkring på papir overalt og til alle tider, hva er det de higer etter å finne, så maktesløse og triste de enn kan synes, om ikke nettopp gleden, skjønnheten her i verden?

Jeg har lyst til å kle meg naken i det milde, forsiktige regnet, for å vise hvor høyt jeg elsker det.

Gang på gang har regnet reddet meg, rørt ved meg som en venn, når jeg har vært alene.

Huden vår har sin egen visdom, sin egen hukommelse, kanskje er det i fingertuppene tankene våre dirrer sekundet før hjernen fanger dem opp?

Da jeg så meg i speilet i dag, var ansiktet mitt annerledes enn for to dager siden, ansiktet er aldri det samme, det skifter slik tankene skifter, og skyene, og havet. Det hadde en varme i seg, fordi jeg kom fra armene til den jeg liker å være hos, det er ikke bare kroppen min som liker å være hos ham, nå er det visst tankene også.

Jeg vet ikke om han er glad i meg, han snakker aldri om slikt,og jeg vil ikke spørre, berøring og varme kan han samme virkning som kjærlighet. Så hvorfor stille spørsmål, hvorfor såre seg selv?

Hvordan kunne han vite at det var nærhet, ikke godhet, jeg ville ha?

Da jeg vokste opp, betraktet jeg ofte ansiktet i speilet, og ønsket, som henne, at jeg hadde vært en annen, men i dag hadde jeg sluttet med det, jeg ser meg sjelden i speilet mer.

Det regnet ute i dag, regnet gjør meg oppstemt, mange blir nedfor av regn, synes at dagen er ødelagt, men himmelen har to måter å kysse jorda på, og er ikke regnkysset like fruktbart som solkysset?