Bokelskere.no

Tenk at jeg kan leve et helt liv, og det er til og med mitt liv, uten at jeg er i nærheten av den sti hvor mine dypeste behov jan bli sett og hørt. Jeg vil dø i taushet, det skremmer meg, uten et ord på leppene, for det er ingen ting å si, sa han, og hørte sjøl den desperate apellen u sitt eget utsagn.

Det lurende ved ham hver gang han tok imot noe, slik som maten, som faren hadde arrangert slik at sønnen kunne spise uten derved å fremstå som "sønn", pekte på en eiendommelig og kraftig livsgnist hos ham, men som han likevel ikke greide å forsone seg med fordi den var uten generøsitet (Men hvor mange unge menn er generøse! De har nok med å klore seg fast til sin egen framtid!) og uten skamfølelse (men skamfølelse, det forventet han å finne hos en ung mann) (...)