Bokelskere.no

Intet fotografiapparat er så nådeløst registrerende som blikket til det menneske, hvis kjærlighets første blinde bølge har lagt seg.

Det å eldes er rolig å dreie sine erfaringer rundt i lyset og betrakte selv de smerteligste uten frykt. For omsider vet en at de ikke kommer til å gjenta seg. Det er ikke tid til det, ingen mulighet for det, og den rasende lidenskap som engang drev oss ut over alle normer, alle de grenser som er stukket ut for driftenes utfoldelse av mennesker som har levd før vi ble født, denne lidenskapen er nå bleknet og utvisket som et stolt og fint minne over dem som ikke lenger tåler andres berøring.

[...] jeg kom til å tenke på at jeg engang hadde meldt meg inn i det kommunistiske parti, fordi en venninne av meg hadde fortalt at i Russland kunne man kjøre gratis på trikken.

Vi må ha gått forbi de to menneskene en mengde ganger uten å se dem, for vi så jo bare den delen av verden som vi hadde bruk for, liksom vi heller ikke så annet hos hverandre.

Vera elsket sin kropp og gikk ut fra at alle andre også gjorde det. Hvis en mann viste seg ufølsom for dens erotiske utstråling, regnet hun med at han enten var soper eller impotent, og hva kvinner angikk, så gjorde hun seg alltid store anstrengelser for å dempe deres lett forståelige misunnelse. Ut over det hadde hun ikke mye til overs for sitt eget kjønn [...]