TIL UNGDOMMEN

Kringsatt av fiender, gå
inn i din tid!
Under en blodig storm –
vi dig til strid!

Kanskje du spør i angst,
udekket, åpen:
hvad skal jeg kjempe med,
hvad er mitt våpen?

Her er ditt vern mot vold,
her er ditt sverd:
troen på livet vårt,
menneskets verd.

For all vår fremtids skyld,
søk det og dyrk det,
dø om du må – men:
øk det og styrk det!

Stilt går granatenes
glidende bånd.
Stans deres drift mot død,
stans dem med ånd!

Krig er forakt for liv.
Fred er å skape.
Kast dine krefter inn:
døden skal tape!

Elsk – og berik med drøm –
alt stort som var!
Gå mot det ukjente,
fravrist det svar.

Ubygde kraftverker,
ukjente stjerner –
skap dem, med skånet livs
dristige hjerner!

Edelt er mennesket,
jorden er rik!
Finnes her nød og sult,
skyldes det svik.

Knus det! I livets navn
skal urett falle.
Solskinn og brød og ånd
eies av alle.

Da synker våpnene
maktesløs ned!
Skaper vi menneskeverd,
skaper vi fred.

Den som med høire arm
bærer en byrde,
dyr og umistelig,
kan ikke myrde.

Dette er løftet vårt
fra bror til bror:
vi vil bli gode mot
menskenes jord.

Vi vil ta vare på
skjønnheten, varmen –
som om vi bar et barn
varsomt på armen!

Til de arbeidsløses barn

Vi feirer nu et fattig barn.
Svøpt i en krybbes strå.
Han hersker nu i himmerik.
Så vakkert kan det gå.

Her kommer dine arme små
fra sorg, fra sult, fra gru.
De ble korsfestet alt som barn.
Kom også dem ihu.
Nordahl Grieg (1937)

Fortvilelsen kan være bunnløs, / så hvorfor kan ikke håpet?

Fred skal det alltid være / i deres verden; for slik er / den menneskeleige natur.

Frihet og liv er ett, / så enkelt og så uundværlig / som menneskets åndedrett.

Fei vekk et ord: forgjeves.

Solskinn og brød og ånd / eies av alle.

Krig er forakt for liv. / fred er å skape.

Niggeren Owens sprintet, germanerne spupte sprengt, det blonde stadium undres og føreren mørknet strengt men tenk da i trøst på de alle, de jødiske kvinner og menn som løp for livet i gaten de nådde dere igjen