Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Juhan var intellektuell. Det var det ordet som falt henne inn. Han analyserte alt mulig. Det passet ham å sitte øverst på en haug med sorterte knokler og triumfere.
De var et folk som hadde trukket seg unna. Når de karet i glørne og blåste, når de pleiet ilden sin og snakkemåten sin bygde de et forsvarsverk rundt det hemmelige. De bygde med ord, og det ble et språk så tett og vakkert sammenføyd som steinene i aernie. Men jeg fikk ikke tak på det. Jeg var en rovkije, en daatje. Jeg hørte ikke til.
Sent den natten joiket Aslak Nila. Da så jeg Nilas ansikt. Jeg så det som bak en vårdis, et fint regn, det vi pleide å kalle yr.
Barna er våre dommere.
Själv var du lill-liten och sög mina bröst. Inte kunde jag tro att ni skulle bli grova karlar och veta allting bättre än morsan.