Bokelskere.no

«Utulie'n aure! Aiya Eldalie ar atanatari, utulie'n aure! Dagen er kommet! Se, eldafolk og menneskefedre, dagen er kommet!» Og alle dem som hørte hans mektige røst gi gjenlyd i åsene ropte til svar: «Auta i lome! Natten viker!»

Da reiste Celegorm seg i mengden, og han trakk sitt sverd og ropte: «Om han er venn eller fiende, enten ånd fra Morgoth eller alv eller menneskesønn eller noen annen levende skapning i Arda, så skal hverken lov eller lag eller helvetes makt, hverken valaers velde eller noen trolldomskraft kunne verge ham mot Fëanorsønnenes jagende hat om han tar eller finner en silmarill og beholder den. For silmarillene krever vi alene like til verdens ende.»

Da glemte han alle sine smerter og falt inn i en fortryllelse; for Luthien var det vakreste av alle Ilúvatars barn. Hennes kledning var blå som den skyfri himmel, men hennes øyne grå som den stjerneløse aften; hennes kåpe var oversådd av gylne blomster, men hennes hår var mørkt som skumringens skygger. Som lyset gjennom trærnes løv, som klare bekkers rislen, som stjernene over verdens tåker, sådan var hennes glans og hennes ynde; og i hennes ansikt strålte et klart lys.

Vik fra min port, du lenkegjest hos Mondos!