Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
for skjønnheten er som grusomheten, den kan bli for stor for et menneskehjerte, bli slik at en må skjerme seg mot den, snu seg til en annen kant.
for ilden er som kjærligheten, den dør hvis den får for mye på seg, den må ha luft, må puste, som alt levende på denne jorda.
To steder finnes kjærligheten, blir det sagt, i livet og i bøkene, de som ikke har det første søker seg mot det siste.
Når skal hun selv bli et voksent og disiplinert menneske, tro? Ofte gjør hun det hun har mest lyst til i stedet for det hun burde, fortaper seg over en bok, for eksempel, en blomst, et merkelig mønster i et stykke tre, både Sven og døtrene har ertet henne for det, at hun så lett distraheres, mister tråden, beskjeftiger seg med det unyttige istedet for det nyttige.
Hender det at de holder rundt hverandre om natten, tro? Eller er de for gamle for det? Når blir man for gammel for det, å kjenne gleden ved en elsket kropp inntil sin egen?