Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Ditt undertøy og mitt
kastet flaksende rundt i rommet
treffer vinduet og taket
som en storm av hvite fjær.
Noe som ligner undertrykt latter
henger i luften
mens vi ligger i salig tilfredshet
og driver inn i søvnen
med tretoppene i purpurfarget lys
og det plutselige minnet
om å sykle
uten å bruke hendene
ned en bratt svingete vei
til det blå havet.
Sjef over alle sjefer i universet.
Herr Klart-jeg-vet, trikser-fikser, trådtrekker
og alt annet du er flink til.
Kom igjen, bytt om på nullene dine i kveld.
Dypp komethalene i blekk.
Stift opp stjernelyset i natten.
Du ville ha mer igjen for å lese i kaffegrut,
bla formålsløst i Bondens almanakk.
Men nei! Du elsker å blære deg,
og kultiverte din berømmelige opphøydhet
der du sitter bak det store skrivebordet ditt
med ikkeno i inn-kurven, ikkeno
i ut-kurven,
og all evighet spredt ut omkring deg.
Gir det deg ikke frysninger
å høre dem bønnfalle deg på knærne,
bable hengivent
som om du var en oppblåsbar dukke i legemsstørrelse?
Gi dem beskjed om å kneppe igjen og gå til sengs.
Slutt å late som om du er for opptatt til å legge merke til det.
Dine hender er tomme, det er øynene og.
Det finnes ingenting å sette signaturen din ved,
selv om du visste ditt eget navn,
eller trodde på dem jeg finner opp
mens jeg rabler denne beskjeden til deg i mørket.
En ukelang ferie i en brevpresse av glass
kjøpt på Coney Island. Den gamle damen tørker av
støv hver dag. Jeg kaller henne en "gammel dame",
men faktisk ser hun ut som en apekatt når hun myser inn
gjennom glasset. Vi har selvfølgelig ingen klær på. Jeg får
en fantastisk brunfarge, det gjør min kone og. Om natten
kommer det litt lys fra akvariet. Vi blir
grønne. Min kone er en villbregne med yppige
sitrende blader. I gullfiskhimmelen er det fred
og ro.
Våre velsignede tipp-tipp-
oldemødre
pleide å sitte og strikke
under galgene.
Ingen husker hva det var
de strikket,
og hva skjedde da garnnøstet
rullet ned fra fanget
og måtte plukkes opp igjen?
Man tenker seg den hettekledde bøddelen
og hans deigbleike offer
avbryte sitt uhyggelige anliggende
for å ile til unnsetning.
Inngrodde pessimister
og andre festbremser
avviser kategorisk
den slags søkte forestillinger
rundt galgens etikette.
En rotte kom på scenen
under skolens juleforestilling,
Maria ga fra seg et skrik
og mistet spedbarnet sitt
på foten til Josef.
De tre vise menn ble stående
fastfrosset
i sine fargerike kapper.
Man kunne høre en nål falle
da rotten inspiserte krybben
et øyeblikk,
før den fortsatte til kulissene,
hvor noen slo den,
med inderlig alvor,
en gang, så to til,
med en tung gjenstand
Som når noen
du ikke har lagt merke til før
reiser seg i en tom kinosal
og kaster skyggen sin
blant de eventyrlige rytterne
på lerretet,
og du grøsser
idet du skjønner at det bare er deg
på vei
ut i det blendende sollyset
på gaten.