Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Veldig mange av fortellingene i denne boka understreker hvordan sorg oppleves som noe ingen andre kan forstå. Men forståelse er ikke bare noe andre kan gi, det er også noe som må mottas...
I sorg stiller alle like fattige.
Sorga går ikkje over. Den går over i sorg og minner, og kjem tilbake gong på gong. Kanskje nokre gonger like sterkt som i starten.
Det kjentes som om brystet var et åpent sår inn til hjertet, og at et støvfnugg var alt som skulle til for å drepe meg.
Den som har mistet en kjær person, vil alltid ha et tomt spor ved siden av seg resten av livet.
Den som har mistet en kjær person, vil ofte oppleve en dyp ensomhet. Den dype ensomheten og sårheten finner ingen ord.
Hodet vet at døden har vært gjest, men hjertet venter på neste avtale....
Et dødsfall er som et sår som rives opp mange ganger.
Flere ganger fikk jeg høre at jeg "tok det så fint". Men sannheten var at jeg ikke visste hvordan jeg skulle sørge, eller hvordan jeg skulle få uttrykt min egen smerte.
Du kommer gjennom det, men ikke over det.