Bokelskere.no

-Herregud for noe tull!
Det hele kom spontant og var sikkert ikke ment som noen demonstrasjon. En av tilhørerne var simpelthen blitt trett av det hele. Men herr Karmasinov stanset litt, så ironisk ut over publikum og lespet plutselig som en krenket kammerherre:
-kanskje jeg begynner å kjede herskapet?

For å gjøre sannheten sannsynlig må man alltid blande den opp med litt løgn.

Jeg har nemlig gått vill i mine egne premisser, og min konklusjon står helt i motsetning til den opprinnelige idé som jeg gikk ut fra. Jeg tar utgangspunkt i den ubegrensede frihet, men havner til slutt i den ubegrensede despotisme (selvfølgelig Sjigaljov's ord)

De behøver ikke rulle sånn med øinene. Vi er ikke på teateret. De er en klok og lærd mann, men de forstår ikke å klare dem i livet. De behøver bestandig en barnepike.

Erkel var virkelig "en liten tosk", - han savnet den høyere intelligens som er hodets hersker, men til gjengjeld hadde han adskillig av den forstand som gjerne underordner seg, og den var til og med forent med en viss sluhet.

Merkelig at folk kan ha det så kjedelig. Ikke engang sorgen er kjedelig.

Om Karmasinov het det at han satte større pris på sine forbindelser med innflytelsesrike mennesker enn på sin egn sjel.