Bokelskere.no

Åpner med:

Jeg lever et liv som ligner det jeg forestiller meg middelmådige maratonløpere gjennomgår mot slutten av en konkurranse. Det er ikke lenger viktig å vinne, det er ikke engang viktig å komme til mål, man bare fortsetter fordi man har kommet inn i en rytme som riktignok går saktere og saktere, men som fungerer på et vis. Så passerer man plutselig en man kjenner, og tar seg litt sammen for syns skyld. Smiler og vinker, blunker kanskje litt lurt, som for å si at, "ja, jeg er sliten, veldig sliten, men humøret kan ingen ta fra meg". Men rundt neste sving merker man at smilet stivnet mange meter tidligere, og at man ikke engang husker hvem det var man smilte til.