Bokelskere.no

Skriving er magi, like mye livets vann som andre former for skapende kunst. Vannet er gratis - så drikk!

Jeg kan skrive med kaldt blod hvis jeg må, men jeg liker det best når det er ferskt og nesten for varmt til å ta på.

Det finnes en muse, men han kommer ikke til å flakse ned i arbeidsværelset ditt og strø kreativt alvestøv over skrivemaskinen eller PC-en din. Han bor på bakken. Han er en sånn kjellertype. Du må stige ned for å komme på hans nivå, og når du først er der, må du innrede en leilighet som han kan bo i.

Jeg mener at veien til helvete er brolagt med adverb, og jeg vil rope det ut fra hustakene.

EN LANGSOM SALME FOR AUGUSTIN
Den tynneste bjørn blir vekket om vinteren
av sikadens søvnlatter,
av bienes drømmebuldring,
av ørkensandens honningduft
som vinden bærer i sitt skjød
inn i de fjerne åser, inn i hus av sedertre.

Bjørnen har hørt et sikkert løfte.
Noen ord kan spises; de nærer
mer enn sne på sølvtallerkner
og is som flommer fra gylne skåler. Flak av is
fra elskerens munn er ikke alltid bedre,
ei heller en ørken som alltid drømmer en hildring.
Den våknede bjørnen synger en langsom salme
vevet av sand som beseiret byer
med sene sykluser. Hans høysang forfører
en vind som passerer og drar mot havet
der en fisk fanget i et varsomt garn
hører bjørnesang i den svale angen av sne.

Jeg skrek så lenge og så høyt at jeg ennå kan høre det. Faktisk tror jeg at i en eller annen dyp dal i hodet mitt lyder ennå ekkoet av dette siste skriket.

Det finnes ingen tråder - bare øyeblikksbilder, de fleste nokså uskarpe.

Writing is refined thinking.

Books are a uniquely portable magic.

The road to hell is paved with adverbs.