Bokelskere.no

Faren så rett tilbake på moren, det var som om de sa ting til hverandre med øynene som ikke kom ut, som om de sendte skarpe ting fram og tilbake på tynne, sterke tråder.

Hun pleide å be om tilgivelse hver kveld, også for alt hun ikke visste at hun hadde gjort, og tenkt, så var hun sikker på at hun fikk med det også.

Faren så på broren hele tiden. moren sa ikke noe, hun så på faren med de store, blå øynene, hun virket sint.
- Er vi en gruppe, spurte faren.
- Ja, sa broren, han måtte harke og sa Ja igjen med fastere stemme. Faren så på Signe.
- Ja, sa hun, fort og høyt og klart, hun smilte.
Faren så på moren, hun nikket svakt mens hun så inn i stearinlyset, det var som om hun tenkte på noe annet igjen.
- Er vi en gruppe, spurte faren moren en gang til, med hard, lav, nesten hviskende stemme. Signe skulle ønske at broren og moren hadde svart tydeligere og bedre med en gang.
- Ja, pappa, sa Signe igjen. - Det er klart vi er en gruppe.
Faren så bare på moren. Broren hadde øynene i boka igjen. Faren begynte å snakke om hva det vil si å være en gruppe, at en familie er en gruppe, og om hva ansvar er. Han tegnet flere figurer og tabeller på et papir, snudde det og viste, sa at det handlet om makt og sosiologi. Signe hørte at han prøvde å være rolig, men det var en kant i stemmen hans.