Bokelskere.no

"Når man en gang har sett lykken stråle over ansiktet på et menneske man elsker, vet man at det ikke kan være noe annet kall for et menneske enn å vekke dette lyset igjen og igjen. Og man pines ved tanken på den ulykken og det mørke man sprer blant de mennesker man elsker, bare fordi man lever."

En buddhist med jeans og Bergan-sekk og en trebent hund var nok et pussig skue i en verden som denne.

Hva var fremtiden? Fremtiden var en stengt dør, et uvennlig ansikt. Fremtiden var alle jobbene jeg ikke fikk. Fremtiden var drømmen om å bli et anstendig menneske, å kunne leve et liv som ikke var fullstendig forgjeves.
Men livet gikk videre allikevel. Livet brydde seg ikke om fremtiden. Ikke om fortiden heller, for den slags skyld. Bindo og jeg levet våre liv i Bankoks bakgater. Det var ingen som brydde seg, og akkurat det satte jeg pris på.
Da fant vi mor.