Bokelskere.no

Jeg ville lære om ditt folk,Manuelito, sa senor Robinson. Jeg gikk på de beste skolene hos mitt folk, men det jeg helst ville lære, kunne professorene mine ikke underevise meg i. Hvordan man kan leve på en måte som også gir andre anledning til å leve.
Tja, sa jeg, alle mundoer har en ting felles: I likhet med stjernene har hver av oss sin egen bane. Og det er de verste lidelseshistoriene våre som får oss til å fly i samme retning og fører oss sammen. Det er det katastrofen - frakoblingen fra stjernenes bane - tjener til. Tydeligvis. Og fordi det alltid skjer katastrofer, føres vår stamme alltid sammen. Det er derfor mundoene ennå ikke har blitt utryddet. Vi har alltid gjenskapt oss selv.

Jeg tror at det i vår tid på jorda bare finnes ensjel som passer helt til vår egen. Vi er alltid på utkikk etter den og beveger oss i retning av den, men finner den så sjelden.