Bokelskere.no

Og litt etter litt oppdaget han at så lenge han holdt seg tett inn til Herren og hver eneste dag leste i Bibelen og ba, var kjærligheten sterkere enn hissigheten og dovenskapen.

Kjærligheten er langmodig, er velvillig, bærer ikke avind, kjærligheten brammer ikke, oppblåses ikke.

Du har jo fortalt meg, sa bestemor mens hun foldet hendene oppå Bibelen og så på Annette gjennom brillene, at du har bedt Frelseren komme inn i hjertet ditt, og han er kommet inn med sin kjærlighet, den kjærligheten vi nettopp leste om.

(...) du kan kanskje bli trett, utålmodig og grinete. Men Jesus sin kjærlighet er langmodig og velvillig. Be ham om at han skal møte dine vrange og bitre tanker med sin kjærlighet, så skal du se at de ikke kan holde seg så lenge.

(...) Stundom kan du fristes til å bli misunnelig og misfornøyd. Da må du huske at Jesu kjærlighet er i ditt hjerte og den bærer ikke avind. Når hjertet er fullt av Jesu kjærlighet, blir det ikke plass til misunnelse.

(...) Du vil nok ikke alltid bli lagt merke til, og du må ikke vente at du skal få ros og bli gjort vesen av. Men husk at Jesu sin kjærlighet trenger seg aldri fram og forlanger å bli påskjønnet. Hans kjærlighet vil hjelpe deg å gjøre arbeidet ditt stille og trofast, enten noen legger merke til det eller ikke.

Jesus er din herre, og du arbeider for å glede ham.

Grenene var bøyd av snøtyngden, og konglene strålte av frostkrystaller.

Hver eneste dag banker onde, bitre og egenkjærlige tanker på døra og prøver å komme inn. Men strev ikke med å jage dem ut selv, for det klarer du ikke. Be Jesus om å møte dem med sin kjærlighet.

Les hver dag i Bibelen om Jesu kjærlighet. Hvis du fyller hjertet ditt med den, blir det simpelthen ikke plass til de onde, bitre tankene (...)

Jeg vil begynne idag, og hver morgen når jeg våkner vil jeg lese et stykke om Jesu kjærlighet.

... for hver gang ble de minnet om at den sanne lykke kommer av å tilgi, å dele med og hjelpe hverandre.

Lyset strømmet inn. Dalen nedenfor lå i dyp skygge, men sollyset trengte gjennom ei kløft i fjellene og nådde akkurat ned til deres hytte.

Solskinnet glitret i nysnøen, og fjelltoppene skinte så det gjorde vondt i øynene. Hele soverommet som hadde vært mørkt, var badet i det deilige, kjølige morgenlyset.

Ingen av oss kan av oss selv la være å tenke dårlige tanker. Det nytter lite å prøve på det.

Men hør nå: når du kommer ned om morgenen og ser at stua her er mørk og lemmene er for vinduene, sier du da til deg selv: "Jeg må først jage mørket ut, og så kan jeg ta lemmene fra så sola får komme inn?" (...) Jeg lukker opp, naturligvis, og så kommer lyset inn (...)

Akkurat slik går det for seg når du ber Jesus komme inn. Han er kjærlighet, og når kjærligheten kommer inn, må hatet og egenkjærligheten og uvennligheten vike, liksom mørket må ut når solskinnet slipper inn.

"Hva kunne jeg gi Jesus i fødselsdagsgave?" Spurte han, la armene på bestemors kne og så henne opp i ansiktet. "Du kan gi ham deg selv," svarte bestemor og stanset et øyeblikk i strikkingen.

Snøen lå høyt på takene, og far måtte måke vei fra gatedøra bort til sledesporet. Den lille bekken var helt tilfrosset, og istapper hang som blanke sverd ned fra fjellstupene.

Hver morgen kjøre Annette og Dani til skolen i stjerneskjær, men kom heim i solskinn under en dypblå himmel som fikk snøen til å skinne som diamanter.

Jeg var en synder og han var en helgen, men for oss begge blomstret liljene i liene, solnedgangen var like vakker, og morgendemringen like skyfri. Det var ingen forskjell.

Da begynte jeg også å tro på Guds kjærlighet og nåde.