Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
(1946) ..Europas desperate jøder presset på for å komme inn
i landet. Sionismen, en jødisk stat i Palestina syntes å
være eneste vei å gå.
Det internasjonale samfunn var sjokkert over det som etter
krigen var blitt kjent som Hitlers folkemord.
Men på nytt skulle verden bli vitne til et rystende skuespill,
et kappløp mellom menneske-vrakene
som med et nødrop hadde sluppet unna Hitlers krematorier,
og den britiske middelhavsmarinen.
For den britiske regjeringen, som fortsatt var mandatmakt i
Palestina, forsøkte å forhindre at jøder i stort antall slapp
inn i landet. Men jødene strømmet i tusentall til havner
over hele Europa for å gå ombord i båter som skulle bringe dem
til landet som nå var deres eneste håp.
Mellom april 1945 og januar 1948 forsøkte 63 skip, lastet til
randen med desperate jøder, å lure den britiske marinen.
Bare fem skip greide det.
Mange av dem som ble tatt, ble sendt tilbake til leirene i
Tyskland av alle steder, andre havnet i leire i andre land,
f.eks Kypros.
Men denne kattens lek med musen vekket opinionen over store
deler av verden, aller mest i USA.
Nå hadde Auschwitz sin virkning på verdensopinionen. Derfor
hjalp det ikke at maktpolitikere i det amerikanske utenriks-
departement mente at USA hadde mest å vinne ved å støtte
araberne.
President Truman viftet dem til side og støttet delingen av
Palestina i en jødisk og en arabisk stat da saken kom opp i
FN i oktober 1947. Også Sovjet støttet delingen, russerne var
interessert i å svekke britene i Midtøsten. ..
Jødene sa ja til å dele Palestina i en jødisk og en arabisk
stat, araberne sa nei. .. Det var araberne som avviste en egen
palestinsk stat.
Kjennere av amerikansk politikk mener at om president Franklin
Roosevelt hadde fått leve noen år til - han døde våren 1945 -
så ville staten Israel aldri blitt opprettet.
Roosevelt omtales som antisemitt av enkelte historikere
(Paul Johnson: A history of the Jews).
( fulltekst her )