Bokelskere.no

Sett deg som en sultan blant Saturns måner og betrakt det høyt abstraherte menneske for seg, og det fremstår som et under, en storhet og en smerte. Men fra samme utsiktspunkt, betrakt mennesket som masse, og for det meste fremstår de som en bande av unødvendige duplikater, både samtidige og nedarvede.

Åh, bittert! at for å tenne andre må lunten selv brenne ut.

"Jeg vil ikke ha noen mann i båten," sa Starbuck, "som ikke er redd for hvalen." Med dette lot det til at han ikke bare mente at det mest pålitelige og nyttigste mot er det som springer ut av en fornuftig vurdering av faren man står overfor, men at en helt fryktløs mann er en mye farligere kamerat enn en kujon.

O, menneske! beundre hvalen og form deg etter den! Hold også du på varmen i isen! Lev også du i denne verden uten å være av den! Vær kald ved ekvator, hold blodet flytende ved Polen. Liksom Peterskirkens store kuppel, og den like store hvalen, behold, O menneske! til alle årstider din egen temperatur.

There is a wisdom that is woe; but there is a woe that is madness. And there is a Catskill eagle in some souls that can alike dive down into the blackest gorges, and soar out of them again and become invisible in the sunny spaces. And even if he for ever flies within the gorge, that gorge is in the mountains; so that even in his lowest swoop the mountain eagle is still higher than other birds upon the plain, even though they soar.

En ussel vind som før dette uten tvil har blåst gjennom fengselsganger og celler og sykehussaler, og luftet ut der, og nå kommer blåsende hit like uskyldig som lammeskyer. Pokker ta den! - den er bedervet.

Faktum er at ihvertfall blant jegerne ville hvalen av alle blitt betraktet som en edel rett om det ikke hadde vært så mye av den, men når en setter seg til bords foran en kjøttpudding på bortimot hundre fot, mister en apetitten.

Jeg etterlater meg et hvitt og opprørt kjølvann; blekt vann, blekere kinn, hvor enn jeg seiler.

(Akab)

Andre poeter har besunget antilopens ømme øyne og fjærdraktens skjønnhet hos fuglen som aldri lander; jeg er mindre himmelvendt og hyller en hval.

Det er ikke nødvendig, antyder biskopen, at vi tenker oss Jonas begravet i hvalens buk, men bare midlertidig innlosjert i en del av munnen. Og dette kan synes fornuftig tenkt av den gode biskopen. For retthvalens munn kan sannelig romme et par kortbord og gi rikelig sitteplass til alle spillerne. Det kan også tenkes at Jonas stakk seg bort i en hultann; skjønt, ved nærmere ettertanke er retthvalen tannløs.