Bokelskere.no

Hun ville ikke eie meg, sa hun, ikke meg og ikke noen annen. Hun hadde lånt meg, av det store liv.

Det tok lang tid, og kanskje var det der feilen lå, både i at det varte så lenge og at det virket som om det var for sent allerede da det endelig skjedde.

Jeg har tenkt så mye på deg at jeg har slitt ut ansiktet ditt og mistet det. Jeg minnes ikke hvordan du ser ut.

Jeg vet ikke hva som er verst - at en annen allerede har sagt det jeg forsøker å si. Eller at det jeg har vært med på og tenkt og kjent har hendt før.

Det snødde og jeg var så forelsket i deg at jeg danset rundt deg på fortauet, du hevdet at et menneske som snart fyller 24 er for gammel til å hoppe rundt på offentlig sted på den måten. Jeg kommer aldri til å bli for gammel til å være akkurat så glad jeg vil også i bena, hvor som helst bare du går ved siden av meg.

Virkelighetsfortolkning, det er det språket er. Som journalistikken, så klart, man burde snu og vende ikke bare på alt man hører men også på hvert ord man taster inn. Og ikke minst på det man lar være å si.

Hva skal man gjøre med kjærlighetssyke hjerter, sa han og sukket.

Jeg lurer på hva slags litteratur han leser, egentlig.