Bokelskere.no

«Jeg skulle ønske jeg visste hva det er som får meg til å tenke på Hercule Poirot hele tiden.»
«Du mener den gamle belgieren den komiske lille fyren ?»
«Jomen sa jeg komisk,» sa inspektør Battle. «Omtrent like farlig som en svart mamba og en hun-leopard! Jeg skulle ønske han hadde vært her - dette er akkurat noe for ham.»
«På hvilken måte?»
«Psykologi,» sa Battle. «Virkelig psykologi – ikke slike halvfordøyde teorier folk som ikke har noe greie på det, serverer.» Han tenkte med ergrelse på miss Amphrey og sin datter Sylvia. «Nei - ekte saker vet akkurat hvordan mekanismen virker. La en morder snakke – det er en av hans spesialiteter. Han sier at ingen kan unngå å si sannheten før eller senere – fordi det når alt kommer til alt, er enklere enn å fortelle løgner. Og så gjør de et eller annet lite glipp som de tror ikke betyr noe – og da har man dem.»

Slike ting blir sendt oss for å prøve oss. I hvert fall tror jeg det. Jeg skjønner ikke hvorfor de ellers blir sendt oss.