Bokelskere.no

For Antolín var de kunstneriske mesterverkers største – og kanskje eneste – verdi at de ga støtet til et kritisk verk eller en bred kommentar. De store kunstnerne, dikterne, malerne, musikerne, historikerne og filosofene ble født for at lærde menn skulle skrive deres biografi og kritikere kommentere deres verk, og et hvilken som helst utsagn fra en stor forfatter, fikk først verdi ved at en forsker siterte det og oppga verket, utgaven og angjeldende side. Og alt dette snakket om det kollektive arbeidet, der alle tar del, skyldtes ikke annet enn misunnelse og impotens. Han tilhørte den art Homer-kommentatorer som ville ha kastet skalden på dør hvis han gjenoppstått og i levende live hadde kommet syngende inn på arbeidsrommet og forstyrret ham i arbeidet med å finne en mulig hapax i de døde tekster.