Bokelskere.no

Med vitenskapen som sitt mektige våpen har menneskene lagt verden for sine føtter og fått makt til forvandle ethvert naturfenomen til fantastiske manifestasjoner av sine egne drømmer om makt og rikdom - og som pris for dette har de måttet gi fra seg noe minst like dyrebart: forståelsen av hva det vil si å være en del av verden og ikke dens ubarmhjertige fiende.

Andre kan godt snakke om en lysere framtid for menneskeheten. Jeg for min del foretrekker å snakke om å reparere motorsykler. Jeg tror det jeg har å si er av mer varig verdi.

Motorsykkelen rager opp fra bakken foran meg, stor og tyst, klar til å kjøre, som om den har ventet hele natta som en taus vokter.
Sølv-grå og forkrommet og svart - og skitten. Støv fra Idaho og Montana og Sør- og Nord-Dakota og Minnesota. Her nede fra bakken ser den veldig imponerende ut. Ikke noe krimskrams. Alt har en hensikt.

Hvis du ikke har naturlige evner for beskjedenhet, kan du komme deg ut av denne fellen ved å late som om du er beskjeden. Hvis du bestemmer deg for å mene at du ikke er noe særlig flink, er det oppmuntrende å se at du har rett. Slik kan du fortsette helt til kjensgjerningene beviser at du har tatt feil.

En kveld drakk han mot sin vane en kopp svart kaffe og klarte ikke å falle i søvn. Ideene kom svermende. Han nærmest følte hvordan de fór omkring og kolliderte med hverandre, inntil de endelig begynte å inngå parvise forbindelser som etter hvert skapte en stabil kombinasjon.

Å oppdage forbindelsen mellom kvalitet og Buddha oppe på den personlige erkjennelsens høyeste tinder, er en storslagen opplevelse. Og helt uten betydning.

Han kom også til å tenke på mennesker han selv hadde møtt som ville ha hilst en slik kvalitetsløs verden velkommen. De som forsøkte å få ham til å slutte å røyke, for eksempel.

Studentens største problem var den slavementaliteten som hadde slått rot i ham etter alle årene med pisk og gulrot, karakterer altså, en eselmentalitet som sa: "Hvis du ikke pisker meg, vil jeg ikke arbeide." Han ble ikke pisket, ergo arbeidet han ikke. Og sivilisasjonens kjerre, som det liksom var meningen han skulle bli opplært til å trekke, ble bare nødt til å knirke avgårde litt langsommere uten ham.

Her gjaldt det å imitere læreren på en slik måte at han ble overbevist om at du ikke imiterte, men hadde fattet den dypere meningen med undervisningen og fortsatte på egenhånd med det som utgangspunkt. Det var det du fikk toppkarakterer for. Men originalitet, derimot, det kunne bli belønnet med hva som helst - fra toppkarakterer til stryk. Hele karaktersystemet sto som en klar formaning mot ethvert forsøk på selvstendighet.

Jeg ringer til sentralen, men abonnenten er helt ukjent for henne, og hun kan ikke hjelpe meg med nummeret. Det er helt ufattelig! Eksisterte ekteparet de Weese bare i hans fantasi? Svaret hennes utløser et øyeblikks panikk i meg, men så husker jeg svaret på brevet jeg hadde sendt dem om at vi kom, og tar meg sammen. Fantasimennesker bruker ikke postvesenet