Bokelskere.no

Presten satt mett og nærsynt i setet og så ut gjennom gullbrillene sine, han skimtet kanskje noen barn i farten, noen stygge og skitne unger som kunde ligne kråker eller rotter...men så var det ikke hans barn.... og så hadde han ikke noe med dem. Dessuten så hadde han det travelt, presten, han skulle hjem og skrive på en preken om nestekjærlighetens vesen....

Av og til så har jeg følelsen av at jeg hele mitt liv har sittet på kanten av et blekkhus og sett naturen gjennom glassruten.

"Noen ganger sidder e' og tenker, noen ganger bare sidder e'."

Fra Barkefletteren 1931