Bokelskere.no

Han var for sterk. Det sto kvinner bak ham.

Du er ingen keiser; du er en løk.
Nu vil jeg skalle deg, kjære min Peer!
Det hjelper ikke enten du tuter eller ber.
(tar en løk og plukker svøp for svøp av.)
Der ligger det ytre, forrevne lag;
det er havsnødsmannen på jollens vrak.
Her er passasjer-svøpet, skralt og tynt; -
har dog i smaken et snev av Peer Gynt.
Innenfor her har vi gullgraver-jeget;
saften er vekk, - om det noen har eiet.
Dette grovskinn her med den hårde flik,
det er pelsverksjeg'ren ved Hudson vik.
Det innenfor ligner en krone; - ja takk!
Det kaster vi vekk uten videre snakk.
Her er oldtidsgranskeren, kort men kraftig.
Og her er profeten, fersk og saftig.
Han stinker, som skrevet står, av løgne,
så en ærlig mann kan få vann i øyne.
Dette svøpet, som rulles bløtaktig sammen,
det er herren der levet i fryd og gammen.
Det neste tykkest sykt. Det har svarte streker; -
svart kan ligne både prest og neger.
(plukker flere på en gang.)
Det var en ustyrtelig mengde lag!
Kommer ikke kjernen snart for en dag?
(plukker hele løken opp.)
Nei-Gud om den gjør! Til det innerste indre
er alt sammen lag, - bare mindre og mindre.

Være seg selv på grunnlag av gull,
det er som å bygge sitt hus på sandet.
For ur og for ring og for alt det annet
logrer de godtfolk og kryper i muld;
de løfter på hatten for brystnål-kronen;
men ring eller nål er jo ikke personen. -
Profet; se det er en klarere stilling.
Da vet man dog på hva fot man står.
Slår man an, så er det en selv som får
ovasjon, og ei ens pundsterling og shilling.
Man er hva man er, foruten snakk;
man skylder ei slump eller tilfelle takk,
og støtter seg ei til patent og bevilling. -
Profet; ja, det er noe for meg.

Dovregubben: ...
Koen giver kaker og oksen mjød;
spør ei om den smaker sur eller søt;
hovedsaken er, det får du ei glemme,
den er brygget her hjemme.

Hussein. Min historie, herre, er kortelig den:
jeg gjelder for et sandhus og er en penn.
Peer Gynt. Min historie, herr penn, er, i korthet vevet, -
jeg er et papirblad og blir aldri beskrevet.
Hussein. Hva jeg duger til, har menneskene ingen forstand på, alle vil de bruke meg til å strø sand på.
Peer Gynt. Jeg var i en kvinnens eie en sølvspent bok -
det er en og samme trykkfeil å være gal og klok!

Solveig. Før blir I trett av talen å føre, enn jeg av å høre.

Kjære, vakre, lille mor,
du har så rett i hvert et ord; –

Bukk fra luften, bukk fra bunnen,
stangedes i samme stunden

Peer: «Hvor var jeg som den hele, den sanne? Hvor var jeg med anelsens stempel på min panne?» Solveig svarer: «I min tro, i mitt håp, i min kjærlighet».

Det er jo skrevet eller sagt
etsteds, jeg minnes ikke hvor,
at hvis du vant den ganske jord,
men selv deg tapte, var din vinning
kun krans omkring en kløvet tinning.