Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Han greidde å få både seg selv og andre til å forstå at hans plass var i den fullstendige anonymiteten, der trivdes han, og der kunne han også møte de andre, på en likeverdig måte. Han var ikke redd for å innrømme at han ikke var noen danseløve, ja ingen løve i det hele tatt. For dette ble han stort sett godt likt. Man kan derfor si at Singer, utfra de premisser han hadde valgt for sitt liv, var en sosial person.
Den passive unge mannen er og blir et frastøtende syn, og et slikt frastøtende syn hadde Singer søkt å være, med åpne øyne. Han ga faen. Han ga faen i alt.
Singer led av en saeregen form for skamfölelse, som slettes ikke plaget ham til daglig, men som nå og da dukket opp, som en erindring om en pinlig misforståelse av en eller annen art, og som fikk ham til å stanse opp, stiv som en stokk, med et fortvilet uttrykk i ansiktet, som han straks skjulte ved å före begge sine hender opp foran det, mens han höyt utbröt:
- Nei, nei.