Bokelskere.no

..urimelig å tilskrive politimester Bastian feighet som
grunnleggende karaktertrekk. Han holder uredd fast på sin
overbevisning, slik den er uttrykt i Kardemomme-loven.
Men han er ikke særlig modig i direkte konfrontasjoner.
Hans motvillighet mot å arrestere vitner om det.

Men det manglende motet i konkrete situasjoner skyldes
også et tredje forhold: Politimesteren vil misforstå, for
ifølge hans filosofi vil Kardemomme-loven triumfere nettopp
ved at konfrontasjoner unngås!

Det rettssosiologiske bildet av samfunnet og mennesket som
ligger under K-loven, tilsier at kriminalitet bekjempes ved
at konflikter unnngås for enhver pris.
Og hvis dette skjer, er både virkelighetsbildet og K-loven
empirisk og moralsk bekreftet.
Kardemomme-samfunnets selvforherligelse er både rituell
selvbekreftelse og selvoppfyllende profeti.
Politimester Bastians praksis skaper sin egen rettferdig-
gjørelse ved å produsere de data som trengs, og samtidig
forhindre at motstridende data får lov til å dukke opp
innenfor bymuren!

( tekst )

Den eneste som jakter på "indre fiender" er tante Sofie.
'Agentene' er i så fall katastrofalt plassert, det dreier
seg om ordensmakten selv: politimester Bastian og
'samferdselsministeren' trikkefører Syversen.

Hun vil ha strengere straffer, korporlig avstraffelse av
gutter, og vil avskaffe fest og søtsaker.
Hvis hun hadde levd blant de gamle grekere, ville hun ha
prøvd å omgjøre Kardemomme by til krigerkasernen Sparta.
Er tante Sofie Egners sleivspark til de kalde krigere? ..

Tante Sofie har ennå ikke funnet sin plass i fellesskapet.
Det er det gale med henne. Hun får rett og slett ikke brukt
sin dyktighet, ordenssans og virketrang til fellesskapets
beste ..

Den kalde krigens hovedaktører USA og Sovjetunionen er
nærmest fraværende. Det er kun én henvisning til USA ..
visen "Jeg er en papegøye fra Amerika" .. som belegg for
Egners eget engasjement virker det for spinkelt. Men Maja
insisterer på at vi må vurdere om sangen skal oppfattes
som oppfordring til å etterplapre USA eller omvendt som en
infam latterliggjøring av Amerikas ivrigste venner i Norge,
f.eks Haakon Lie.

( tenketankens grunntekst )