Bokelskere.no

I stuene satt noen få svære menn, uten skjortesnipp, ganske sikkert onkler, som prøvde ut de nye sigarene sine, holdt dem med kjennermine en armlengde fra seg, førte dem til munnen igjen, hostet, holdt dem så ut fra seg igjen som om de ventet på en eksplosjon; og noen få små tanter som ikke var ønsket på kjøkkenet, og ingen andre steder heller for den sakens skyld, satt ytterst på kanten av stolen sin, ranke og skjøre, engstelige for å gå i knas, som bleknede kopper og teskåler.

"Men det er ikke den samme snøen", sier jeg. " Snøen vår ble ikke bare ristet ut av kalkbøtter ned fra himmelen, den kom flommende opp fra bakken og svømte og drev ned fra armene og hendene og kroppene på trærne; over natten vokste snøen på takene til husene som en ren og bestefaraktig mose, den vasket veggene grundige og la seg til på postmannen, han åpnet porten som en stum og nummen snøstorm av hvite og istykkerrevne julekort ".