Bokelskere.no

Jorden er blitt en del av den tredje verden, av et fattig, ugjestmildt og karrig solsystem. Noen milliarder mennesker gjør helvete hett for hverandre. Hvorfor skulle gudene bry seg? De skapte en verden for dere, av vann, jord luft, et paradis, så nesten latterlig tilrettelagt for lykke. Men større djevelskap enn det er på Jorden har likevel ikke Kosmos erfart.

Jeg ble ikke bare slått bare av den ene hånden hans. Det var hele han som slo. Skuldrene, musklene i overarmen, lårene, invollene, føttene. Det var drømmene han som slo meg, tankene, begjæret, kjøttet, senene. Blodet hans slo meg! Lyst blod, svart blod, levret blod. Fiendeblod. Min ektemanns blod. Og det var ikke bare kroppen min han slo. Ikke bare de punktene som skulle svulme opp , bli gulblå som verk. Han slo både fortiden min og fremtiden, den jeg hadde vært og den han ville jeg skulle være. Men mest av alt slo han den jeg var.

I hennes ansikt var det som speil med rifter av ømhet og hat. Det var det han elsket hos henne. Hennes dobbelthet, hennes utydelighet. Alt mellom dem var litt falmende. litt for langsomt eller litt for fort, og det var det han elsket hos henne, duften i rommet når hun var der, en kjølighvit spenning mellom dem, ja som sne i mars, ikke den råkalde januarsnoen med isnåler mellom fnuggende, men den langsomme, sørgende klamme marssneen som et posludium i en begravelse.