Bokelskere.no

Så snur hun seg mot ham, slår armene rundt halsen hans og borer pannen inn mot brystet hans, mot det grove stoffet i sommerfrakken og de harde knappene. Han gjør en bevegelse for å trekke seg unna, men hun klamrer seg fast - nei, la være, det går snart over, nei, ikke si noe, nei, la meg få lov, det er ikke noe farlig.

Det er jo slik at vi gjerne snakker om "avgjørende øyeblikk". Særlig dramatikerne lever høyt på denne fiksjonen. Sannheten er trolig at slike øyeblikk neppe finnes, det ser bare slik ut. "Avgjørende øyeblikk" og "skjebnesvangre beslutninger", det lyder plausibelt. Men hvis vi ser etter, er ikke øyeblikket avgjørende i det hele tatt: I lang tid har følelser og tanker gått i samme retning, bevisst eller ikke. Selve gjennombruddet er et faktum langt inne i fortiden, langt inne i dunkelheten.