Bokelskere.no

Slik ender kommunismen i et slags intet. Den åpner ikke, slik
så mange sinn har ønsket og forutsagt siden Krusjtsjovs tid,
veien for en bedre kommunisme som skulle viske ut den gamles
feil samtidig som den tok vare på dens bedre egenskaper.

En kommunisme som Dubcek kunne ha stått som representant for
noen måneder våren 1968, men ikke Havel fra høsten 1989 av ..

I kommunistregimenes istykkerslåtte levninger er det ikke noe
annet å se enn det liberale demokratiets velkjente repertoar.
Dermed blir selv kommunismens mening forvandlet, til og med i
deres øyne som var dens tilhengere.

I stedet for å være en utforskning av fremtiden utgjør sovjet-
eksperimentet nå en av den europeiske historiens store, anti-
liberale og antidemokratiske reaksjoner i det 20. århundre.

..På denne måten røper sovjeteksperimentet et av sine særtrekk,
nemlig at det ikke lot seg adskille fra en grunnleggende
illusjon ; eksperimentets utvikling så lenge ut til å
bekrefte illusjonens gyldighet, før det løste den opp. ...

..kommunismens ambisjon var å stemme overens med den historiske
fornuftens nødvendige utvikling. Dermed fikk opprettelsen av
"proletariatets diktatur" et vitenskapelig preg. Dette er en
illusjon av annen art enn den som kan oppstå ut fra et regne-
stykke med mål og midler, eller ut fra selve troen på sakens
rettferdighet.
Denne illusjonen gir nemlig mennesket - som har fortapt seg i
historien - ikke bare meningen med livet, men også visshetens
velsignelser. Den har ikke vært .. en vurderingsfeil, som man
med erfaringens hjelp kan oppdage, evaluere og rette opp.
Den har snarere vært en 'psykologisk investering' som kan
sammenlignes med en religiøs tro, men da intendert som en
historisk sådan.

Illusjonen 'følger' ikke kommunismens historie, men er et
grunnleggende element i den. ( . . )
Det er dette lappverksarbeidet som er bokens tema. ( . . )

( fulltekst >