Bokelskere.no

Mennene visste at jernet deres, treverket, vaskepulveret ikke telte. Derfor var hendene deres like klossete, de laget klosser og klumper i stedet for industri. Alt som skulle være stort og kantet, ble i deres hender en sau av blikk. Det som skulle være lite og rundt, ble i deres hender en melon av tre.

Jeg ser en mann som er så trett etter dagen at det bare står en skygge i klærne hans.

Vi har reist hjemmefra med hodet, men med føttene står vi en annen landsby. I et diktatur kan det ikke finnes byer fordi alt er lite når det overvåkes.

Sjåføren pisset, sa Edgars far, og endene kom løpende bort til ham for å se på. De trodde de fikk friskt vann slik de pleide hver ettermiddag. Sjåføren lo, kneppet igjen buksesmekken og brakk av et råttent trestykke fra brokanten. Han smuldret opp treverket i hånden og kastet det i gresset. Endene trodde det var hvete som ble kastet ut til dem slik som hver ettermiddag og spiste det oppsmuldrete treverket.

Også til Kurt hadde jeg sagt: Hold deg til Tereza. Et vennskap er ikke en jakke jeg kan arve etter deg, mente han. Jeg kan ta den på meg. Sett utenfra kunne den nok passe, men innenfra varmer den ikke.

Hun har flekkete øyne, sa Kurt, og vugger på baken som et skip. Og det eneste man kan snakke med henne om er hvordan man fjerner sideskudd på tomatplanter.

Min far, sa Georg, tok med seg sykkelen til stasjonen så han ikke behøvde å gå så nær meg på veien dit og på tilbakeveien ikke merket på hendene sine at han gikk alene hjem.

.

Når vi tier, blir vi ubehagelige, sa Edgar, når vi snakker, blir vi latterlige.