Bokelskere.no

Koleraepidemiene ... hadde blottlagt et samfunn der fattigdommen var utbredt og økende, og der det offentlige hjelpeapparatet - fattigvesenet - kom til kort når det gjaldt å dekke behovene til alle dem som trengte hjelp. Men kanskje viktigst var det at sykdommen ikke kjente grenser. Koleraen er ofte blitt betegnet som fattigmannsykdom, "the Poor Man's Disease", men i hovedstaden i 1853 var sosiale skillelinjer av mindre betydning. Sykdommen spredte seg overalt - i byen, i forstedene, i landsognet. Den rammet begge kjønn og alle aldersgrupper og forekom i alle yrker og sosiale lag.

...absolutt ingen sykdom hadde hatt så stor betydning for helsevesenets utvikling som koleraen.

Vi ser den evige diskusjonen eller den politiske kampen om hvilket ansvar myndighetene skal ha overfor sin befolkning, og hvilken plikt individet har overfor fellesskapet. Eller formulert på en annen måte: På den ene siden, hvilken rett har individet - som sykt eller friskt - til ensidig å handle ut fra egne interesser, og hvilken plikt har individet til å ta ansvar for eget liv? På den andre siden, hvilken plikt og rett har myndighetene til å gripe inn, til å regulere og organisere?